← Alle tekster

Vi må anta at alt er skrevet med KI

Når kunstig intelligens kan skrive eksamensbesvarelsen, hva forteller egentlig karakteren om studenten? Universitetene må finne nye måter å dokumentere kunnskap på.

9 min lesing #utdanning #kunstig intelligens #samfunn

Tenk deg to studenter som leverer hver sin hjemmeeksamen. Den ene har brukt tre dager på å lese pensum, sammenligne teorier og forkaste dårlige argumenter før konklusjonen kom på plass. Den andre har brukt en halvtime sammen med ChatGPT. Begge leverer en velskrevet besvarelse med god akademisk oppbygning og relevante kilder. Begge får B. Hva forteller karakteren oss da?

Vi liker å tenke at eksamen måler hva studenten kan. Når en språkmodell kan gjøre store deler av arbeidet, er det ikke lenger gitt at besvarelsen sier noe om det. Spørsmålet gjelder derfor universitetenes troverdighet mer enn studentenes moral.

En studie fra University of Reading testet dette. Den ble publisert i 2024. Forskerne leverte besvarelser skrevet av GPT-4 inn i universitetets ordinære eksamenssystem. Besvarelsene ble levert i navnet til fiktive studenter i fem emner på bachelorprogrammet i psykologi. Eksamenene var vanlige hjemmeeksamener, og sensorene visste ikke om forsøket. Av KI-besvarelsene ble 94 prosent ikke oppdaget. I gjennomsnitt fikk de omtrent en halv karakter bedre enn besvarelsene fra virkelige studenter.1 Det mest oppsiktsvekkende er at forskerne ikke engang forsøkte å skjule KI-bruken. Svarene ble levert uten redigering. Likevel slapp nesten alle gjennom. Forsøket ble gjort med GPT-4 fra 2023, og språkmodellene har blitt bedre siden.

Det er vanskelig å se hvordan hjemmeeksamen kan fortsette som et pålitelig mål på studentenes selvstendige kunnskap. Likevel er det nettopp slik den brukes. Med dagens verktøy kan du på kort tid få generert noe som ser ut som en masteroppgave. Det er ikke det samme som en god masteroppgave med egen analyse og holdbar metode. Men teksten er god nok til at sensor må lese nøye for å se forskjellen.

Vi kan ikke kontrollere oss ut av problemet

Studentene bruker verktøyene. I Studiebarometeret 2025 svarer under 10 prosent at de ikke bruker KI i studiene. Samtidig oppgir 17 prosent at de bruker KI til å generere tekst.2 Det sier ikke hvor mange som jukser. Mye KI-bruk er både lovlig og fornuftig. Tallet viser likevel at verktøyet er en del av studiehverdagen for nesten alle.

Utviklingen er også synlig i klagesakene. Ifølge Khrono behandlet Felles klagenemnd 3 saker om KI-fusk i 2023 og 11 i 2024. I 2025 var tallet 56. Mot slutten av året gjaldt om lag hver tredje sak i nemnden KI, og lærestedet fikk medhold i alle sakene Khrono så på.3 Nemnden behandler bare saker der studenten har klaget på lærestedets vedtak. Tallene sier derfor lite om hvor mye fusk som faktisk skjer. Reading-studien tyder dessuten på at mye ikke blir oppdaget i det hele tatt.

Det nærliggende svaret er å la et program avgjøre om teksten er skrevet av en maskin. Slike programmer holder ikke mål. En europeisk forskergruppe testet i 2023 fjorten verktøy for å avdekke KI-tekst, blant dem Turnitin. Konklusjonen var at verktøyene verken er nøyaktige eller pålitelige. De klassifiserte ofte KI-tekst som menneskeskrevet og ble dårligere når teksten var omskrevet.4 De slipper altså gjennom dem som jukser med omhu og kan samtidig mistenkeliggjøre ærlige studenter. Regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning fraråder derfor universitetene å bruke slike verktøy. Utvalget ledes av Anders Malthe-Sørenssen. Det mener også at det i dag ikke finnes god nok hjemmel for å overvåke studenter under hjemmeeksamen.5 Når KI-bruk verken kan avsløres eller overvåkes, kan vurderingssystemet ikke lenger bygge på frykten for å bli oppdaget.

Strevet er poenget

Diskusjonen handler ofte om juks og straff. Jeg er mer opptatt av læringen. En innlevering i sosiologi skal ikke gi verden enda en tekst om Max Weber. Den skal tvinge studenten til å lese, sortere og formulere seg, og det er i det arbeidet forståelsen oppstår. I arbeidslivet kan det være god effektivisering å la en maskin gjøre noe av jobben. I utdanningen er det ikke like opplagt. Hvis målet med oppgaven er å lære å argumentere, kan man ikke effektivisere bort selve argumentasjonen. En eksamen kan altså mislykkes på to måter. Studenten kan gå glipp av læringen underveis. Universitetet kan også ende med å gi karakter uten å vite hva studenten faktisk har lært.

Et forsøk med nesten tusen elever i videregående skole viser hvor mye det betyr hvordan KI brukes. Én gruppe fikk en vanlig chatbot basert på GPT-4 mens de øvde på matematikk. De gjorde det 48 prosent bedre enn kontrollgruppen under øvingen. På en prøve uten KI gjorde de det 17 prosent dårligere. En annen gruppe fikk en KI-veileder som var laget for å hjelpe elevene til å forstå i stedet for å gi dem svaret. Den gruppen gjorde det 127 prosent bedre under øvingen og omtrent like godt som kontrollgruppen på prøven.6 Studien viser at bruksmåten avgjør utfallet. Ferdige svar fra en chatbot kan erstatte læringen. En KI-veileder som fremmer selvstendig tenkning kan derimot støtte den.

Det skillet bør også styre høyere utdanning. Problemet er at vi i dag ikke ser hvilken av de to måtene studenten har brukt. Karakterene på innleveringene kan gå opp mens kunnskapen går ned, og fordi vi måler med innleveringene, oppdager vi det ikke.

Konsekvensene når også utenfor utdanningssystemet. En arbeidsgiver som ansetter en nyutdannet, legger vekt på karakterene fordi de skal si noe om hva personen kan. Universitetene skal ikke bare utdanne folk. De skal også dokumentere hva folk kan. Hvis ingen vet om kunnskapen ligger hos studenten eller i verktøyet, blir vitnemålet mindre verdt. Det rammer også studentene som har gjort arbeidet selv.

Universitetene kjenner problemet

Noe skjer. Ved Universitetet i Oslo gikk bruken av hjemmeeksamen ned med 11 prosent fra studieåret 2023/24 til 2024/25. Skoleeksamen økte med 6 prosent og muntlig eksamen med 12 prosent. Ved NTNU falt andelen hjemmeeksamener fra 15 prosent i 2022/23 til 12,3 prosent i 2024/25.7 Malthe-Sørenssen-utvalget anbefaler færre ikke-kontrollerte og flere kontrollerte eksamener. Det anbefaler også at hjemmeeksamener suppleres med en kontrollert del.5

Norsk studentorganisasjon (NSO) er uenig. NSO mener hjemmeeksamen står seg godt alene og frykter at et krav om en kontrollert del vil fjerne hjemmeeksamen helt.5 Hjemmeeksamen har gode sider. Den gir tid til refleksjon og passer bedre for dem som blir nervøse i en eksamenssal.

Det sterkeste motargumentet er likevel et annet. Arbeidslivet forventer at folk kan bruke KI, søke etter informasjon og løse problemer med hjelpemidler. En skoleeksamen uten KI måler ikke nødvendigvis det en moderne kunnskapsarbeider gjør. Det argumentet tar jeg på alvor. Svaret mitt er at utdanningen må måle begge deler. Den må måle hva studenten kan selv og hva studenten får til med hjelpemidler. En dyktig programmerer trenger ikke å skrive all kode uten hjelp. Men programmereren må forstå nok til å se når koden er feil. Det samme gjelder jurister, økonomer, lærere og samfunnsvitere. En grad bør dokumentere evnen til å forstå, etterprøve og forsvare resultatene og ikke bare evnen til å produsere dem.

Hjemmeeksamen er også praktisk. Den krever ikke eksamenslokaler og gjør det enklere å vurdere store studentkull. Mange fagmiljøer har dessuten gode faglige grunner til å foretrekke større skriftlige arbeider. Flere muntlige eksamener og mer kontrollert vurdering vil koste både penger og arbeidstid. Jeg vet ikke hvor mye det betyr for tempoet i omstillingen. Men det reiser et ubehagelig spørsmål. Hvor mye er universitetene villige til å betale for karakterer som faktisk betyr noe?

Sektoren beveger seg i riktig retning, men i et tempo som om det var god tid. Hvert semester med hjemmeeksamen som før gir karakterer vi ikke helt vet hva betyr. Karakterene havner på vitnemål som skal dokumentere kompetanse i mange år fremover.

Vi må begynne å måle kunnskap igjen

Jeg mener løsningene burde vært på plass allerede. En ukontrollert hjemmeeksamen bør ikke alene avgjøre karakteren i et emne. Der det i dag bare er hjemmeeksamen, bør det være skoleeksamen, muntlig eksamen eller en kombinasjon. Hjemmeeksamen kan heller brukes som øving eller som én del av en større vurdering. Studentene bør også testes mer i kunnskap uten hjelpemidler. Det gjelder begrepene, sammenhengene og metodene i faget. Den kunnskapen trengs for å bruke KI fornuftig senere fordi den som ikke kan faget, heller ikke ser når maskinen tar feil.

Masteroppgaven bør revideres kraftig. Den skrevne teksten kan ikke lenger være eneste bevis på selvstendig arbeid. Det muntlige forsvaret bør veie tyngre. Veiledningen bør dokumentere hvordan arbeidet har utviklet seg over tid og ikke bare godkjenne sluttproduktet. En veileder som har fulgt arbeidet gjennom flere utkast og samtaler, har et langt bedre grunnlag for å vurdere hva studenten har gjort selv.

Når studentene skal vise at de kan skrive selvstendig, bør det skje under kontrollerte forhold. Det kan være på en låst eksamensmaskin eller gjennom en skriftlig skoleeksamen. Det kan også skje ved at studenten må forklare og forsvare sin egen tekst muntlig. Teknologien er underordnet. Det avgjørende er at universitetet kan dokumentere hvem som har utført arbeidet.

Det betyr ikke at all vurdering skal skje uten hjelpemidler. En hjemmeeksamen kan være en god prøve på evnen til å løse kompliserte problemer med de ressursene som finnes. En skoleeksamen kan være en god prøve på grunnleggende forståelse. Begge har verdi. Jeg tror prinsippet bør være at alle studieprogram har en vesentlig del av vurderingen som dokumenterer selvstendig kompetanse under kontrollerte forhold. De bør samtidig vurdere evnen til å arbeide med moderne verktøy. Hvor stor hver del skal være, må fagmiljøene avgjøre selv.

Jeg mener ikke at studenter skal slutte å bruke kunstig intelligens. De bør lære å bruke den godt. Men de må også lære det som gjør dem i stand til å vurdere svarene den gir. Vi kan ikke la studenter komme gjennom høyere utdanning uten å vite om de behersker fagene sine. Vi kan heller ikke forvente at arbeidsgivere skal stole på vitnemålene hvis universitetene selv ikke kan forklare hva karakterene måler.

Derfor må vi anta at en innlevert tekst kan være skrevet med KI. Det er et utgangspunkt for å utforme eksamen og ingen anklage mot studentene. Vi må slutte å spørre om en tekst er skrevet av KI og begynne å spørre om studenten faktisk kan det som står i den.

Kilder

  1. Scarfe, P., Watcham, K., Clarke, A. og Roesch, E. (2024). A real-world test of artificial intelligence infiltration of a university examinations system: A «Turing Test» case study. PLOS ONE, 19(6), e0305354. ↑

  2. HK-dir (2026). Studiebarometeret 2025: Kunstig intelligens. ↑

  3. Khrono (31. desember 2025). Hver tredje klagesak gjelder kunstig intelligens. Khrono oppgir årstallene som «2024, 2024 og 2025». Det første er trolig 2023. ↑

  4. Weber-Wulff, D., Anohina-Naumeca, A., Bjelobaba, S. mfl. (2023). Testing of detection tools for AI-generated text. International Journal for Educational Integrity, 19, 26. ↑

  5. Norsk studentorganisasjon (2026). NSOs innspill til første delrapport fra KI-utvalget. Gjengir utvalgets anbefalinger fra notatet med foreløpige vurderinger (desember 2025). Se også utvalgets nettside. ↑ ↑ ↑

  6. Bastani, H., Bastani, O., Sungu, A., Ge, H., Kabakcı, Ö. og Mariman, R. (2025). Generative AI without guardrails can harm learning: Evidence from high school mathematics. Proceedings of the National Academy of Sciences, 122(26). ↑

  7. Khrono (18. november 2025). Eksamener legges om: Her ble det holdt 200 flere muntlige eksamener. ↑

© 2026 Daniel Instebø