I mange år hadde jeg ingen passordhåndterer. Passordene lå i hodet. Når hodet ikke strakk til, trykket jeg på «Glemt passord?». Jeg hadde ingen rutine for hvordan passordene skulle lages eller tas vare på, så det ble en vane i stedet. Jeg hadde et lite knippe passord jeg kunne utenat og tilpasset dem etter hva nettstedet krevde. Det ble en stor bokstav her og et tall der, og et utropstegn når skjemaet maste om spesialtegn. Noen av passordene ble gjengangere. Det gjaldt ikke overalt, men på nok steder til at ett lekket passord kunne gi tilgang til flere kontoer.
Gjenopprettingene ble en del av hverdagen. Jeg visste at jeg hadde brukt et av favorittpassordene, men ikke hvilken variant. Etter noen feil forsøk ba jeg om å lage et nytt. Da jeg skrev inn det jeg trodde var et nytt passord, fikk jeg denne meldingen:
Det nye passordet kan ikke være det samme som det gamle.
Jeg hadde altså husket riktig passord, bare i feil skjema. Så laget jeg enda en liten variasjon av det samme og regnet med å huske den neste gang.
Gjenbruk og små variasjoner
Forskningen tyder på at de fleste gjør omtrent som jeg gjorde. En mye sitert studie fra 2014 gikk gjennom flere hundre tusen lekkede passord fra elleve nettsteder. Forskerne anslo at rundt halvparten av brukerne har samme passord på flere nettsteder.1 Norske tall peker samme vei. I undersøkelsen Nordmenn og digital sikkerhetskultur 2025 fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) svarer 21 prosent at de stort sett bruker samme passord overalt privat. Samtidig mener 72 prosent at nettopp dette er høy risiko.2 Avstanden mellom de to tallene bekymrer meg mest. De fleste vet at gjenbruk er farlig, og mange gjør det likevel.
Hvor svakt et passord er, avhenger mindre av lengden enn av hvor forutsigbart det er. Listene over de mest brukte passordene endrer seg lite fra år til år. NordPass selger passordhåndterer og har derfor en egeninteresse. Selskapet fant at «123456» var det mest brukte passordet i verden i 2025, fulgt av «admin», «12345678» og «password».3 De vanligste svakhetene er likevel mindre åpenbare. Forskere ved Carnegie Mellon University fulgte folk som lagde passord mens de tenkte høyt. De ga artikkelen tittelen «I added ’!’ at the end to make it secure».4 Mange regner med at et utropstegn eller en stor forbokstav gjør passordet sterkt. Det samme gjelder en «@» i stedet for «a». Når nesten alle bruker de samme grepene, er det også disse grepene et program som gjetter passord prøver først.
fotball ← vanlig ord, står i alle ordlisterFotball1 ← stor forbokstav og tall bakerstFotball1! ← utropstegn bakerstF0tb@ll2019! ← tegn byttet ut og årstall lagt tilF0tb@ll2020! ← «nytt» passord etter et tvunget bytteProgrammer som knekker passord, begynner med lister over passord som allerede har lekket. Så legger de på regler som disse. Den siste linjen i eksempelet kjenner jeg godt igjen. Hver gang jeg fikk beskjed om at det nye passordet ikke kunne være likt det gamle, endret jeg et tegn eller to. Studien fra 2014 viste at slike små endringer beskytter dårlig. En algoritme som kjente brukerens passord fra et annet nettsted, gjettet 30 prosent av de omformede passordene innen 100 forsøk. Uten den kunnskapen klarte den 14 prosent.1 Funn som disse er noe av grunnen til at det amerikanske standardiseringsinstituttet NIST nå anbefaler lange passord fremfor kompliserte regler. NIST fraråder også tvungne passordbytter når det ikke er tegn på at passordet er kompromittert.5
Fra lekket passord til misbruk i ditt navn
Gjenbruk er farlig fordi passordet ofte allerede ligger ute. Tjenesten Have I Been Pwned har registrert over 15 milliarder kontoer fra kjente datalekkasjer.6 Når en nettbutikk eller en treningsapp blir hacket, havner e-postadresser og passord på lister som selges og deles. Angripere prøver så de samme kombinasjonene automatisk mot andre tjenester. Metoden kalles credential stuffing og krever lite annet enn tid og datakraft.
flowchart TD
A[Datalekkasje hos en liten nettbutikk] --> B[E-post og passord havner på en liste]
B --> C{Automatiske innloggingsforsøk}
C -->|samme passord| D[E-post]
C -->|samme passord| E[Sosiale medier]
C -->|samme passord| F[Andre nettbutikker og abonnementer]
D --> G[«Glemt passord?» på resten av kontoene]
G --> H[Misbruk i ditt navn]
E --> H
F --> H
E-posten er det viktigste leddet i kjeden. Den som kontrollerer e-posten din, kan tilbakestille nesten alle andre passord. Knappen «Glemt passord?» hjalp meg mange ganger. Den hjelper en angriper like godt. Omfanget er målt. Google fant i 2019 at omtrent 1,5 prosent av innloggingene på nettet brukte brukernavn og passord som allerede hadde lekket. Tallet bygger på data fra nesten 670 000 brukere og 21 millioner innlogginger.7
I Norge viser NorSIS’ ID-tyverirapport for 2025 at rundt 70 000 personer har vært utsatt for ID-tyveri de siste to årene. Det vanligste var netthandel i offerets navn. Nærmere 30 000 opplevde at identiteten ble brukt til å overføre penger fra egne kontoer. Rundt 700 000 har opplevd at en konto i sosiale medier ble kapret eller at noen opprettet en falsk konto i deres navn.8 Over 400 000 oppgir at de er blitt svindlet på nett de siste to årene.2 NorSIS skriver selv at det klassiske ID-tyveriet ser ut til å ha gått ned. Tallene kan heller ikke sammenlignes direkte med tidligere år. Jeg leser derfor tallene som at misbruket har flyttet seg fra stjålne pass til kaprede kontoer og handel i andres navn. Mye av det begynner med at noen får tilgang til en konto.
Likevel behandler mange av oss passord som et irritasjonsmoment på linje med cookie-bannere. Passordet til e-posten styrer i praksis resten av det digitale livet. Det er ofte et ord vi har brukt i årevis med et tall og et utropstegn bakerst.
Det som fikk meg til å bytte
Til slutt tok jeg meg bryet og installerte en passordhåndterer. Jeg valgte Bitwarden. De innebygde løsningene i iPhone, Android og nettleserne gjør mye av den samme jobben. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har anbefalt passordhåndterer i flere år.9 Hvilket verktøy du velger, betyr mindre enn hvordan du bruker det. Mye av gevinsten forsvinner hvis verktøyet bare husker de gamle passordene i stedet for å lage nye.
En passordhåndterer gjør to ting som er vanskelige å få til på egen hånd. Den lager et langt og tilfeldig passord for hver konto. Den fyller også bare inn passordet på nettstedet det hører til. Det siste er en undervurdert beskyttelse mot falske nettsider. Ser innloggingssiden riktig ut mens adressen er en annen, får du ikke opp noe forslag. Det er et tydelig varsel. Til gjengjeld må du huske ett passord godt, nemlig det som låser opp selve passordhåndtereren. Det bør være langt, gjerne flere tilfeldige ord satt sammen. Kontoen bør også ha totrinnspålogging. Da er alle eggene i én kurv. Men det er en kurv som er langt bedre sikret enn de mange små du hadde før.
Nå er alle passordene mine forskjellige. Jeg kan ingen av dem utenat, og jeg tenker aldri på passord lenger. Jeg hadde regnet med at det ville bli mer tungvint. I praksis ble hverdagen enklere fordi jeg slipper å gjette og tilbakestille.
Hvis du ikke har gjort noe med passordene dine ennå, ville jeg begynt her:
- E-posten først. Gi den et langt og unikt passord og slå på totrinnspålogging. Ifølge NorSIS bruker 59 prosent av nordmenn totrinnspålogging der det er mulig. Fire av ti gjør det altså ikke.2
- La passordhåndtereren lage passordene. Begynn med de viktigste kontoene og bytt resten etter hvert som du logger inn.
- Sjekk e-postadressen din på haveibeenpwned.com. Har den vært med i en lekkasje, bytter du passordet der og overalt ellers du har brukt det.
Det tok meg mange år og et utall tilbakestillinger å komme dit. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere.
Kilder
-
Das, A., Bonneau, J., Caesar, M., Borisov, N. og Wang, X. (2014). The Tangled Web of Password Reuse. Network and Distributed System Security Symposium (NDSS). ↑ ↑
-
Norsk senter for informasjonssikring (2025). Nordmenn og digital sikkerhetskultur 2025. Opinion, februar 2025, 1 006 respondenter. ↑ ↑ ↑
-
NordPass (2025). Top 200 Most Common Passwords. Kommersiell kilde: NordPass selger passordhåndterer. ↑
-
Ur, B., Noma, F., Bees, J., Segreti, S. M., Shay, R., Bauer, L., Christin, N. og Cranor, L. F. (2015). «I Added ’!’ at the End to Make It Secure»: Observing Password Creation in the Lab. Symposium on Usable Privacy and Security (SOUPS). ↑
-
National Institute of Standards and Technology (2025). SP 800-63B-4: Digital Identity Guidelines – Authentication and Authenticator Management. ↑
-
Have I Been Pwned. Oversikt over kjente datalekkasjer, drevet av Troy Hunt. Tallet oppdateres fortløpende. ↑
-
Thomas, K., Pullman, J., Yeo, K., Raghunathan, A., Kelley, P. G., Invernizzi, L., Benko, B., Pietraszek, T., Patel, S., Boneh, D. og Bursztein, E. (2019). Protecting accounts from credential stuffing with password breach alerting. USENIX Security Symposium. ↑
-
Norsk senter for informasjonssikring (2025). ID-tyverirapporten 2025: Færre klassiske ID-tyverier, men flere andre former for misbruk. ↑
-
Tek.no (11. oktober 2019). Hundretusenvis av nordmenn har fått passordene sine lekket på nett. Gjengir NSMs råd om passordhåndterer. ↑